Hvordan sikrer vi arkitektoniske kvaliteter?

Vi lever i et evig endrende samfunn hvor utviklingen går raskere enn noen gang tidligere. Det er nå i mye større grad enn tidligere viktig å være først, størst og best. Det kan virke som det nye store alltid er rett rundt hjørnet. Vi skal hele tiden overgå de som kom før oss. Men hva gjør det med arkitekturen vår? Kan man alltid levere arkitektonisk kvalitet om man alltid skal være først og størst? Verden har sett flere arkitektoniske verker de senere år der man tydelig kan se at arkitekten har tenkt mer på eget navn og rykte, enn han har tenkt på de som faktisk skal bruke verket, eller hvordan arkitekturen vil oppleves 50 år fra nå. Er tiden kommet for å ta et steg tilbake? Er tiden kommet for å sette fokus på kvalitet framfor nyskaping?

Kompetanseløft

Ser man utfordringer ved globalisering, klima- og demografiske endringer, sammen med den økende endring av vår digitale omgivelser og hvordan dette påvirker arkitektur i praksis, ser man at det er på høy tid med et felles kompetanseløft. Bransjen som helhet trenger nye klare retningslinjer om vi skal kunne møte de komplekse og tverrfaglige problemstillingene vi som samfunn går i møte. Vi har sett i lang tid at byggenæringen, både privat og statlig, etterlyser et bedre samspill mellom de ulike profesjoner, forskningsmiljø og utdanningsmiljø. Flere individuelle arkitekturrapporter publisert de siste 3 årene påpeker de samme problemstillingene. Vi som bransje må nå ta tak. Vi må skape en åpen arena hvor forskning, utdanning, innovasjon og kunnskapsutvikling kan samarbeide i plenum med målsetting om et felles kompetanseløft.

Arkitektur er mennesker

Arkitektur og design er nå i alle aspekter av våre liv. Vi er alle omfavnet av arkitektur hvor enn vi ferdes. Kvaliteten på arkitekturen som omgir oss er ikke bare avgjørende for funksjon og innovasjon. Kvaliteten på verket er avgjørende for menneskers fysiske velvære, være det seg hjemme, på jobben eller når vi er ute å reiser. Kvaliteten på menneskers fysiske omgivelser er avgjørende for både mental og fysisk helse. Ved å sette mennesket først i alt vi gjør, vil vi kunne sørge for en ny kvalitetsstandard på bransjens arbeid. Innovasjon og utvikling trenger ikke å lide, tvert imot. Arkitektonisk innovasjon, med mennesket som hovedfokus, vil tvinge bransjen til å tenke nyskapende og vil åpne nye dører for samarbeid og forskning.

Det offentlige rom

Offentlige arealer presenterer arkitekter og bransjen forøvrig med en arenaer som gir oss en unik mulighet for å vise fram, ikke bare innovasjon, men også vår identitet som arkitekt og vår rolle i samfunnet. En rolle både byggebransjen og innbyggerne etterlyser en tydeligere forklaring på. Vi kan ikke løpe fra vårt ansvar. Ingen skal ta fra en arkitekt hans kreativitet, lekenhet eller innovasjon. men med utstrakte klimaendringer og befolkningsvekst står samfunnet vårt overfor enorme endringer og utfordringer. Arkitektmiljøet i Norge og internasjonalt forøvrig besitter enorme mengder kunnskap. Miljøet må nå vite sin besøkstid. Vi må nå, mer enn før, stå samlet og vise ansvar. Hele samfunnet forventer, og det med god grunn, at den arkitekturen vi skaper i det offentlige rom skal være av en høy livskvalitet, være attraktive, funksjonelle og universelt utformet for å gi optimale omgivelser, nå og i framtiden. Vi må, og skal, bruke god arkitektonisk kvalitet som et virkemiddel for å skape helhetlige omgivelser som oppleves som gjennomtenkte, stedstilpasset, bærekraftige, funksjonelle og ikke minst varig attraktive. Vår arkitektur skal være et uttrykk for vår felles kultur og identitet, men det må aldri gå på bekostning av samfunnet forøvrig. Tiden er kommet for å sette profesjonell stolthet til side. Bare samarbeid kan sikre oss arkitektoniske kvalitet og framtidig kulturarv.