Om Sverre Fehn

Olav Sverre Fehn, født i 1924 på Kongsberg, er en av Norges mest kjente og respekterte arkitekter. Han har i løpet av sin karriere oppnådd enorm suksess både i Norge og internasjonalt. Han utdannet seg som arkitekt ved Statens arkitektkurs i Oslo i perioden 1946 til 1949. Etter endt utdannelse oppholdte han seg i Marokko i to år før han reiste videre til Frankrike for videre studier under den anerkjente arkitekten Jean Prouvé. Prouvé ble født inn i en kunstnerfamilie i Nance og ble tidlig influert av kunsthåndverk og kunst. Han ble tidlig kjent for sine radikale, modernistiske konstruksjoner, som også var grunnen til at Fehn søkte om å få studere under ham. Under tiden i Frankrike ble Fehn også kjent med Le Corbusiers arbeid, en av verdens mest respekterte byplanleggere.

Karrieren

Etter flere år i utlandet vendte Fehn hjem til Norge og etablerte sitt eget arkitektkontor i Oslo. Han fikk med seg sin gamle læremester Arne Korsmo fra Statens arkitektkurs i Oslo og syv andre unge arkitekter. Sammen dannet de arkitekthuset Progressive Architects Group Oslo Norway, forkortet PAGON. Det unge arkitektkontoret ble raskt kjent for sin modernistisk arkitektur.

Fehns første internasjonale bidrag var under verdensutstillingen i Berlin i 1858 hvor han stilte ut verket “Den norske paviljongen”. Dette var et bidrag som oppnådde bred presseomtale verden over. Fehn ble også invitert til messen i Veneziabiennalen tre år senere. Fehns bidrag satt han for alvor på det internasjonale kartet og bare 34 år gammel vant han sin første pris, da han ble tildelt prisen for beste bidrag under en stor messe i Venezia hvor han stilte med verket “Den Nordiske paviljongen”.

Bygget ville forbli et viktig referansebygg for Fehn gjennom resten av hans karriere. Sitt virkelige gjennombrudd hjemme i Norge fikk Fehn først i 1955 da han sammen med arkitekt Geir Grung tegnet det den gang meget modernistiske Økern aldershjem. Samarbeidet med Grung skulle følge Fehn i en årrekke og de to tegnet sammen flere ikoniske bygg i Norge og i utlandet. Selv om Fehn stort sett fokuserte på større offentlige bygg, tegnet han også i løpet av karrieren 13 private boliger. Til tross for det beskjedne antallet villaer, er de fleste å anse som klassikere og flere av byggene er i dag vernet. Blant de mest kjente villaene er Villa Busk på Bamble og Vila Kiese i Oslo. Begge byggene er i dag fredet som eksempel på samtidens arkitektur.
Fehns største offentlige prosjekt i løpet av karrieren var også hans første arbeid i Oslo. Restaureringen av Gyldendalhuset i Universitetsgaten, og et tilbygg til Arkitekturmuseet på Bankplassen.

Storhamarlåven

Fehns hovedverk gjennom karrieren, og det som tok aller lengst tid å fullføre, var prosjektet på Storhamarlåven på Hamar. Her restaurerte han en gammel låve og innredet den til utstillingslokaler for museet, dels ved å eksponere ruinene av en bispeborg fra middelalderen, og dels ved å skape rom til nye museumsutstillinger. Arbeidet strakk seg fra 1964 til 1979. Om prosjektet sa Fehn selv “For å kunne gripe fortiden og videre komme i dialog med den er det nødvendig å ha klar forankring i moderne arkitektur”. For sitt arbeid med Storhamarlåven mottok Fehn i 1975 den høythengende verdenskjente Pritzker-prisen.

Fehn har alltid vært opptatt av å dele sin kunnskap og sine tanker rundt moderne arkitektur. Han har i løpet av karrieren tatt en rekke yngre arkitekter under sine vinger og har også undervist på arkitekthøgskolen i Oslo, hvor han også var rektor i en kortere periode. Hans pedagogiske arbeid har blitt omtalt som det viktigste arbeid noen gang gjort for å sikre Norges arkitektoniske framgang og historie.