Nils Slaatto, født 1923 på Lillehammer, var en norsk arkitekt som jobbet innen funksjonalismen. Slaatto ble tidlig inspirert til å forfølge drømmen om en arkitektkarriere, for både hans mor og far var utdannet arkitekter. Moren praktiserte dog aldri i yrket, men hans far var en meget respektert arkitekt i sin tid og sto bak en rekke kontorbygg og private villaer på slutten av 1930-tallet. Foreldrene skilte seg tidlig og Slaatto vokste opp hos moren på Lillehammer. Slaatto har i en rekke intervjuer gitt moren honør for den påvirkningen hun hadde på ham som ung. Han startet sin karriere helt på slutten av 1930-tallet innen snekkerfaget, Han utdannet seg som snekker med fagbrev før han i 1943 begynte på arkitektstudier ved Norges tekniske Høgskole. Nils Slaatto er nok mest kjent for sitt arbeid sammen med Kjell Lund. De to møttes for første gang under studietiden og drev senere arkitektkontor sammen i over 40 år. Siste halvdel av 1900-tallet satte de to tydelig spor på etterkrigsarkitekturen i Oslo, og de regnes i dag som de viktigste arkitektene innenfor fornying av den norske trearkitekturen. Hadde det ikke vært for deres arbeid ville mye av Norges arkitekturarv vært et saga minne i dag.

Karrieren

Etter endt studie i Oslo dro Slaatto til Finnmark hvor han i to år var ansatt ved Vadsø og Tana kommune. Der jobbet han sammen med arkitekter fra hele Norge med gjenoppbyggingen av regionen etter tyskernes herjinger under andre verdenskrig. Etter oppholdet i Finnmark gikk turen videre til Oslo hvor han ledet Bøndenes Bygningskontor i 8 år. Her møtte han igjen Kjell Lund som den gang var nyutdannet arkitekt og en av de første arkitektene Slaatto ansatte da han overtok lederstolen ved Bygningskontoret. Via sitt felles arbeid på Bøndenes Bygningskontor vant de to konkurransen om utvidelsen av Landbruksskolen på Hvam i Akershus. Seieren la grunnlaget for det som senere samme år skulle bli starten på et mer enn 40 år langt vennskap og samarbeid mellom Slaatto og Lund. De to arkitektene, som kom fra vidt forskjellig bakgrunn innenfor faget, samspilte godt og vant en rekke store arkitektkonkurranse på 50-tallet. Det er sagt om deres samarbeid at ingen står bak flere arkitektoniske høykvalitetsverk i Norge enn de to. En påstand de to underbygde i løpet av karrieren ved å vinne den fremste arkitekturprisen i Norge, Houens diplom, hele fem ganger. En bragd ingen har gjentatt siden.

Norsk Trearkitektur

På 60-tallet tok Slaatto og Lund til å tegne bygg med inspirasjon fra gammel norsk trearkitektur. De hadde begge tilbrakt endeløse timer av barndommen på Maihaugen friluftsmuseum og var begge preget av sine opplevelser der. Fascinasjonen lå, ifølge dem selv, i hvordan enkle verktøy kunne utføre arkitektur som er bærekraftig i flere hundre år. Sammen utviklet nye moderne stolpe- og dragehus der hele konstruksjonen ble blottlagt. De la grunnlaget for en ny type arkitektur og en rytmisering av fasader. Prinsippene de utviklet ble senere videreutviklet med Ålhytta, Norges første modulbasert hyttesystem, som kunne tilpasses de aller fleste ønsker og spesifikasjoner. Hytteprosjektet ble en enorm salgssuksess, og både Slaatto og Lund ble i 1969 belønnet med den høythengende Treprisen for sitt arbeid med norsk trearkitektur.

Etter å ha jobbet med tre- og hytteprosjekter i mange år var det få som så for seg at tospannet fra Lillehammer skulle sette sitt preg på arkitekturen i hovedstaden, men igjen skulle de to imponere og overraske. På slutten av 70-tallet og store deler av 80-tallet skulle Slaatto og Lund reise en rekke signalbygg i hovedstaden. De to står blant annet bak bygg som Kreditkassens hovedkontor på Majorstuen, Norges Banks hovedkvarter ved bankplassen, Nasjonalgalleriet på Tullinløkka og påbygget til Nationaltheatret. Nils Slaatto ble i 1985 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.