Passivhus er er byggestil med opprinnelse i Tyskland på slutten av 1980-tallet. Passivhus bygger på en spesiell konstruksjon hvor energibevaring står i høysetet. Konseptet ble utviklet i Tyskland av en gruppe arkitekter og designere som mente at man kunne redusere energitapet i et bygg betraktelig. Etter flere års forskning og utprøving av sine teorier kom de opp med en konstruksjon som begrenser energibehovet i en vanlig bolighus med opp til 25%. Energibehovet reduseres gjennom såkalte passive tiltak som ekstra isolasjon, forbedret tetthet rundt vinduer og dører, nye og tykkere glass, og varmegjenvinning via smartere ventilasjon. Solenergi og andre naturlige energikilder benyttes også, men er ikke en del av grunnprinsippene i konseptet.

40.000 passivhus

Det er i dag over 40.000 passivhus rundt omkring i verden. Tyskland og Østerrike er de klart største brukerne av systemet, men også Sverige var tidlig ute med å benytte seg av konseptet. I dag er det over tusen passivbygg i Sverige. Konseptet er benyttet ved bygging av både privatboliger, barnehager, kontorbygg, skoler og idrettshaller. Prosjektene i vårt naboland beviser at konseptet også virker i kalde strøk, og ved store og små bygg. Tyskland har som første land i verden utviklet en egen standard for passivhus og Sverige er like bak.

Passivhus i Norge

Det finnes i dag noen få passivhus i Norge. Alle er dog satt opp på privat initiativ og vi ligger årevis bak våre naboer. Problemet ser ut til å ligge i norsk standarder, eller heller mangel på en norsk standard. En ny norsk standard for passivhus har vært diskutert i en årrekke av både politikere og byggenæringen. Tilhengere av konseptet ønsker å gjøre det til en lovpålagt standard for alle nybygg i Norge, både private og offentlige. Ser man på de enorme utfordringen vi som samfunn står overfor med tanke på forrurensnig og energiredusering, kan passivhus ta oss et enormt steg nærmere våre mål. Hvert år bygges det ca. 30.000 boliger i Norge og 12.000 næringsbygg, og når man i tillegg legger til grunn at vi har en manko på 10.000 boliger hvert år, snakker man om enorme reduksjoner i det totale energiforbruket til Norges befolkning om en passivhusstandard innføres.

Fordeler med passivhus

Redusert energibruk som følge av mer energieffektivitet i byggeprosessen er det viktigste enkelttiltaket man kan gjennomføre for å redusere Norges økende energibruk. Selv om et passivhus har noe høyere byggekostnad enn vanlige hus, vil man tjene inn disse kostnadene opptil flere ganger i løpet av husets levetid. De ekstra kostnadene avhenger av størrelse på bygget og geografisk plassering, men i snitt snakker man om ca. 600 kr. per kvadratmeter. Vi har allerede løsninger på plass for statsstøtte for de som velger passivhus. Via Enova kan man søke om opptil 450 kr. per kvadratmeter ved nybygg og 750 kr. ved rehabilitering. All erfaringer fra andre land viser at beboerne er meget fornøyde med sine passivhus. Ikke bare redusere det energiutgiftene deres, men kvaliteten på inneklimaet og komfort er bevist bedre på denne type hus.

Ulemper med passivhus

Selv om passivhus standarer begynner å få godt fotfeste i Norge og Europa forøvrig, er det en økende andel kritikk av konseptet. En rekke arkitekter, med Arkitektgruppen Gaia i førersetet, er bekymret for at en ny standard vil føre med seg et autoritært regelverk som til slutt vil gjøre byggeprosesse atskillig lengre, samt øke kostnadene på nybgg til et nivå som vil stenge flere unge ute av boligmarkedet. Bekymringer man selvsagt må ta med i det videre arbeidet med en ny norsk standard, men som det heller ikke finnes bevis for i verken Sverige Tyskland eller Østerrike. Passivhus er fremtiden og et stort steg i retning av et mer energigrådig samfunn. Alt vi trenger er å se til våre naboland. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt.